MotoGP: WISH YOU WERE HERE

Del:

pallen

 

KOMMENTAR: MotoGP er tilbake i Europa. I Spania. På banen rett utenfor vakre Jerez. Tillat en gammel mann å mimre litt. Om 300 mil lange motorsykkelturer. Og om Pink Floyds «Wish you where here».

 

KOMMENTAR: Claus Diseth

 

Fra Kiel i Tyskland til Barcelona i Spania er det ganske nøyaktig 197 mil. Fra Barcelona til Jerez er det drøyt 100 mil. Dette var min første alene-ferie på motorsykkel. Året var 1989, og jeg kjørte en Honda VF 1000F. Målet var MotoGP i Jerez (vel, det het vel ikke det på den tiden), og opplevelsen har fullstendig preget hele mitt voksne liv.

 

HELVETES ENGELSKMENN

Jerez ble verdenskjent på seilskutetiden. England koloniserte «halve verden» og hadde mye å gjøre i Spania. Spesielt sør i Spania. Men: Rødvinen de skipet hjem fra Jerez til London ble alltid sur eddik på veien hjem. Ikke spesielt drikkbar, med andre ord. Så kloke engelske hoder fant ut at om de tilsatte denne rødvinen en aldri så liten mengde ren sprit, ville den holde seg bedre. Og voila! En ny drikk var oppfunnet. Sherry. Sherry er engelskmenns forsøk på å uttale «Jerez». Så er det avklart.

 

BENSINSTOPP

Det er bare å bryte sammen og tilstå: Jeg grisekjørte fra jeg ble spyttet ut av ferga i Kiel og til Barcelona. Bensinstopp. Nytt bensinstopp og en pølse i sydlige Tyskland. Bensinstopp. Bensinstopp og en espresso i Frankrike. Bensinstopp. Nytt bensinstopp og en slags frokost i Barcelona. Overnatting og et par drinker på «Garry´s Bonsky Bar» i Llorret de Mar. Deretter rett ned til Jerez på lørdag ettermiddag.

 

FLASHBACK

Som alle vet, døde MotoGP-fører Marco Simoncelli på banen i Sepang i 2011. I 2013 hedret Valentino Rossi sin gode kamerat Simoncelli med en helt spesiell tekst på hjelmen han brukte på Marcos hjemmebane, Misano. Teksten var hentet fra Pink Floyds album «Wish you were here», og den går slik:

«How I wish, how I wish you were here.
We’re just two lost souls swimming in a fish bowl, year after year
Running over the same old ground
What have we found?
The same old fears
Wish you were here.»

Vakkert, ikke sant?

 

JEREZ – HELT VILT

Tilbake til den motorsykkelturen i slutten av 80-tallet. Jeg kom meg til Jerez. Fikk sjekket inn på hotellet, og fikk klar beskjed av portieren at dersom jeg ønsket en god plass å se racet på søndag, burde jeg starte tidlig søndag morgen. Veldig tidlig søndag morgen. Rundt klokken 05.00, fordi det ville være rundt 200.000 tilskuere når rødlyset slukket.

 

SHINE ON YOU CRAZY DIAMOND

Jeg gjorde som hotellgubben sa, og parkerte sykkelen utenfor banen rett etter klokka fem på søndags morgen. Det var fortsatt mørkt. Og det var da magien startet. Der tuslet vi oppover bakkene rundt banen i Jerez. Vi var nok noen titusener av mørke silhuetter. Og så fyrte banens legendariske speaker, Baldomero Torres, opp lydanlegget. Han stappet inn ei plate av Pink Floyd, og låten «Shine On You Crazy Diamond» dundret ut over det mytiske landskapet. Det var magisk, og selv om jeg opplevde nøyaktig det samme tre år senere, er det en av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt på en «racerbane» noen sinne.

 

FIKK SPARKEN

Det var vel ingen av oss utenlandske som skjønte et ord av hva speaker Baldomero Torres sa, men han rullet helt herlig på RRRR’ene. Når MotoGP ble mer stømlinjeformet med Dorna fikk han sparken som kommentator. Men akkurat som legenden Mat Oxley (som har inspirert meg til å skrive denne kommentaren), ber jeg på mine knær om at Pink Floyd’s «Shine On You Crazy Diamond» igjen skal runge ut over bakken rundt Jerez i «The Twilight Sone».

 

APROPOS

Når dette skrives, har de største gutta i MotoGP akkurat kjørt ferdig FP3, som bestemmer hvem som går til QP1 og QP2. De ti raskeste går til QP2, mens de to raskeste i QP1 går til QP2, som bestemmer startrekkefølgen i søndagens løp på banen i Jerez. Så langt er det «oldis» Valentino Rossi som er kjappeste mann rundt den teknisk krevende banen, med en tid på 1.39,2. Min personlige rekord på samme bane med en Yamaha R1 er 1.54,7 – noe som hadde plassert meg helt sist i Moto3-klassen…

 

Comments Closed