Tor Sagen Test 2012 MV Agusta F3 675 1MV Agusta F3’en raser ned start/mål-strekket med en imponerende sterk lyd som sterkt appellerer til racing-nervene min. Det er forholdsvis kald dag i Syd-Frankrike, men lyden tenner gnisten, og jeg får på meg skinndressen i en fart. Dette skal bli en herlig dag!

 

Tekst: Tor Sagen/Foto: Milagro

 

Paul Ricard-banen ligger i Le Castellet i Sør-Frankrike, og er en utrolig herlig plass å teste motorsykkel på. Vi kjører på banedelen som kalles 2D for å unngå partiene på banen med mest is etter nattefrosten. Selv denne «lille» delen av banen gir en enkeltrunde på hele 4,15 km med to forholdsvis lange rettstrekk, høyhastighetssvinger, tekniske partier og trange sjikaner. Med sin F1-tilpasset bredde og utrolige gode grep er banen er perfekt for masse motorkraft – både på sykler og andre kjøretøy.

 

Nå er ikke F3 675 en stor sportssykkel med masser av krefter, men den yter 126 HK ved 14.400 omdr. og 71 Nm ved 10.600 omdr. som er i samme segmentet som en 600 kubikk rekkefirer. På papiret likner de tekniske spesifikasjonene på sykkelen veldig på Triumphs Daytona 675, som er den andre trippelen i samme segmentet. F3’en har imidlertid en del mer elektronikk fra dette tiåret, blant annet antispinn og ride-by-wire.

 

Allerede ved første warm-up runde satte jeg en litt tvilsom personlig rekord. Temperaturen var -2 grader, og dette var første gang jeg har kjørt på en bane i minusgrader. Da er det ekstra kjekt med antispinn på sykkelen man tester.

 

Tor Sagen Test 2012 MV Agusta F3 675 2Antispinnen har 8 forskjellige modus-instillinger og fungerte veldig bra i kulden, og selv om sykkelen fortsatt manglet en del elektroniske hjelpemidler, følte jeg meg sikker på de saktere delene av banen. Ingen utpå banen likte den første sjikanen rett etter start/mål-strekket, da den ødela rytmen i kjøringen som rundt resten av banen var upåklagelig. For å klare sjikanen må en ned i 50 km/t og selv da måtte en ned med kneskrap, etterfulgt av full gass og akselrasjon før man kom til en herlig høyre-venstre-høyre-kombinasjon hvor venstresvingen er fullstendig blind.

 

Tor Sagen Test 2012 MV Agusta F3 675 3Denne delen av banen ble brukt istedenfor rettstrekket «mistral» for å unngå de verste isete partiene på banen, og de fungerte særdeles godt på F3’en. Etter kombinasjonen var det igjen full gass opp til femte (og av og til sjette gir) og toppfart opp mot 240 km/t. Så kom en høyresving hvor man kom ut på hovedbanen på slutten av mistral-strekket, som igjen gikk over til en høyfarts venstresving. Her opplevde jeg at bakhjulet spant en del igjennom svingen, men antispinn-funksjonen fikset det problemet veldig lett.

 

Plassering av sal, sittestilling og ergometri, er noe alle produsentene jobber med for å få en best mulig kjøreopplevelse, også når det gjelder de verste superbikene og MV Agusta F3. F3’en er mer human for oss fører enn F4. Det er mer plass for føreren og man kommer mer ned i sykkelen og sitter ikke oppå den på samme måten. Dette har de klart mye takket være den nye ramme-utformingen som består av kombinert standard aluminiums-ramme og trellisramme.

 

Tor Sagen Test 2012 MV Agusta F3 675 4Rammens utforming og oppbygning tillater at sykkelen både blir smalere og lavere i sal-området, som resulterer i en mer komfortabel kjørestilling. Plasseringene av styreholkene, hendler og fothvilere passet mitt eget medfødte chassis ganske bra, både under vanlig crusing, inn/ut av pitline og når jeg kjørte raskt på banen. På mange måter er MV Agusta F3 italias svar på CBR600RR med de fordeler en triple gir i forhold til en kjedelig over-modifisert rekkefirer.

 

Jeg vet at dette blir en helt subjektiv vurdering, men jeg synes F3’en er en vakker motorsykkel og en motorsykkel som ikke akkurat roper ut at den er en rimelig versjon av arten. Nå er ingen motorsykler rimelige i dette landet, men i forhold til konkurrenter i samme mellomklasse supersport gir den svært mye for pengene. Og skal man velge ut de virkelige konkurrentene i segmentet måtte det blir Triumph Daytona 675 og Ducati 848.

 

Jeg kjører ut på banen igjen for å hygge meg med den 675-kubikk trippelen og den spesielle lyden den gir. Jeg kunne godt tenkt meg å ha hatt litt mer pulver i nedre del av turtallsområdet, men det plager meg ikke nevneverdig på de to plassene på banen hvor jeg merker det litt. Akselrasjonen over 10.000 omdr. er sterk, og det er også her jeg stort sett befinner meg i turtallsområdet. Jeg forsøkte å gire raskt opp til andregir i de to hårnålene på banen, men det fungerte ikke helt for min del. Da var det bedre løsning med førstegir og høyt turtall. Responsen på gasshendelen med høyt turtall i første gir var ikke helt ideell, men en bedre løsning. Jeg opplevde aldri samme problem i noen av de andre girene, så her er det rom for noen forbedringer.

 

Quick-shifteren fungerte upåklagelig, og akselrasjonen er svært tilfredsstillende i de tre første girene. Og igjen – den herlige lyden – for selv om F3’en ikke er en ekte racing-sykkel høres den ut som en. Å dra sykkelen opp på bakhjulet var en enkel oppgave utført med gassen alene. 2012-modellen som kommer for salg vil være utstyrt med anti-wheelie-control for de som ønsker elektronisk kontroll på dette eller kjøre racing.

 

Tor Sagen Test 2012 MV Agusta F3 675 5MV Agusta F3 blir levert med Marzocchi framgaffel og Sachs bakdemper, og jeg ble imponert over følelsen jeg hadde over sykkelen under hard oppbremsing med Brembo-bremsene. Pirelli sto for dekkleveringe på testen og hadde med SuperCorsa SC2. En skulle tro at under slik arbeidstemperatur som vi hadde på testdagen, hvor temperaturen aldri kom over 10 grader, så blir det ikke nok varme i gummien for at SC2-dekk skulle gi særlig grep. Men asfalten på Paul Rikard-banen er mer eller mindre det beste man kan få kjøpt, og grepet var upåklagelig selv med SC2-dekkene. Verken asfalt eller gummiblanding klarte å hindre at sykkelens bakhjul skled ut i de verste svingene, men rammen på F3’en sammen med antispinnen gjør sykkelen så god at det kun ble en gøy opplevelse.

 

Når jeg kjørte i krabbefart er det ett eller annet med sykkelen som gjør at den føles tyngre enn den i virkeligheten er. Kanskje det er linjene og utseende på sykkelen som gjør at den ser og føles like stor som F4’en selv om den er mye lettere. Med litt fart er sykkelen sært stabil og velbalansert. Og jo raskere jeg kjørte, jo mer satt føltes den. Det lille jeg følte av bevegelser på sykkelen i svingene ga meg ikke annet enn positiv feedback som ga meg følelsen av å ha full kontroll på sykkelen så jeg kunne gi enda mer.

 

Med sin nye ultra-kompakte triple-motor har MV Augusta også kunnet konstruere et chassis med en noe lengre baksving enn tidligere. Vekta stopper på 173 Kg som er lett kontrollerbar.

 

Konklusjon

 

MV Agusta F3 er nok en drøm gått i oppfyllelse for svært mange, og ikke minst for MV Agusta selv. Her har MV Agusta noe som er svært bra å tilby alle de som er interessert i en supersport i mellomklassen. Jeg vil faktisk si at denne er en fin mellomting på vei opp fra 600 til liter-sykkel.

 

Chassiet er helt konge og motoren svært spennende uten at man gjør for mye ut av det. Selv om F3 er en helt ny sykkel fra MC Agusta er det ingen spesielle barnesykdommer å spore. Småjusteringer i effektkurven kan nok bedre sykkelen, og når fabrikken får på plass den elektronikken som skal inn i sykkelen før den skal ut i butikkene blir det en svært god sykkel. F3’en er rammen til fremtidig perfeksjonisme i supersport-segmentet.

 

Plusser
Chassiet og sykkelens håndtering
MV’s nye 675ccm triple
Svært god ergometri – typisk MV Agusta

 

Minuser
Jeg likte absolutt ikke gass-håndteringen midtveis i svingene i førstegir

 

Her er et intervju med Adrian Morton, Senior Designer MV Agusta:

 

 

Her er en videosnutt om hva Tor Sagen mener om motorsykkelen:

 

Facebook-kommentar